Reversert globalisering – Den nye og bærekraftige samfunnstrenden

Helt siden globaliseringen satte fart, har vi handlet på tvers av alle verdens hjørner. For første gang kunne vi flytte produksjonen og utnytte produksjonsfordeler fra andre markeder, eksempelvis rimelig arbeidskraft. Til følge, har bedriftene vi kjøper varer av hver dag, fått komplekse og lange forsyningskjeder, og de varene vi finner i hyllene er resultat av et bredt samarbeid fra mange aktører rundt om i verden. Imidlertid viser det seg at disse produksjonsfordelene har en del baksider, hvorav planeten tar regningen for mange av disse.

Reversert globalisering i et nøtteskall:

Ved å reversere globaliseringen, ønsker vi å samlokalisere produksjon og konsum. I praksis vil dette si å hente produksjonen tilbake til hjemlandet, slik at forbrukerne, lokale myndigheter og medier kan følge med i tilvirkningen av produktene. Motivasjonen til dette kommer av å kutte ned på mengden shipping, så vel som unngå å bli lurt av leverandører og underleverandører i den tredje verden, som ofte viser seg å produsere i strid med kontrakt og bærekraft. Ønsket er at bedriftene produserer nær forbrukerne, ikke handelsblokader på tvers av land, verdens supermarked skal fortsatt være tilgjengelig. Vi ser videre på globaliseringens utfordringer samt løsninger på dette.

Agentproblemet – Bedriftene har ikke kontroll, forbrukerne blir offeret.

Frem til nå har den moderne bedriften gjerne utkontraktert (outsourcet) de fleste funksjoner, i den hensikt å fokusere på kjernevirksomheten. Utkontraktering er gjerne rimeligere enn å håndtere side-oppgaver med eget apparat, men det viser seg at leverandørene som da gjør dette på kontrakt, ofte sitter langt unna og heller tjener egne private interesser i strid med kontrakten.

Dette gjøres mulig av det fagspråket kaller informasjonsassymetri, altså at leverandøren eller agenten i kontraktsforholdet har en informasjons-fordel om egen virksomhet, og kan skjule disse forholdene for kontraktøren. En leverandør som leverer varer fra den tredje verden kan eksempelvis bruke slavearbeid, eller dumpe deponiet sitt i sjøen, uten at dette avdekkes av virksomheten det produseres for. Vi har flere eksempler på dette, som «Rana Plaza» ulykken i Bangladesh der slavearbeidere døde da bygningen kollapset over dem, eller VW «dieselgate» med leverandører som monterte utslippsmanipulatorer i bilene. Denne formen for opportunisme eller uredelige atferd belaster til slutt forbrukernes samvittighet. Det var du og jeg som kjøpte klær fra «United Colors of Benetton» som indirekte var slavedriverne ved “Rana Plaza” i Bangladesh!

Som følge av slike agentproblemer, mister bedriftene omdømme. Derfor integrerer moderne bedrifter nå tilbake mange av funksjonene som tidligere ble outsourcet, for å holde kontroll med dette. Særlig integreres aktiviteter med høy bærekraft-påvirkning, eller aktiviteter med store muligheter for opportunisme. Slike vurderinger kalles å velge mellom «make or buy». Hovedregelen er fortsatt at kjernevirksomheten skal dyrkes og resten utkontrakteres, men agentproblemene har i praksis gjort unntaksreglene viktigere enn hovedregelen, og bedriftene bringer funksjonene tilbake.

Det globale samlebåndet – vareflyten som går jorden rundt.

Ettersom produksjonen flyttes fritt rundt i verden for å hente demografiske, politiske eller geografiske fordeler, ender fabrikkene gjerne langt unna butikkene de produserer for. Kina, India, Bangladesh og andre lav-kost-land har i praksis tatt på seg rollen som verdens fabrikk, selv om majoriteten av denne produksjonen eies av vestlige selskaper, og konsumeres av forbrukere bosatt på andre siden av jorden.

Dette genererer altså et voldsomt behov for transport. Særlig ser man på litt mer komplekse produkter, at de er satt sammen av deler fra hele verden. Åpne panseret på bilen din, og begynn å les hvor de ulike delene kommer fra, du vil fort skjønne at denne bilen har et enorm produksjonsutslipp, uavhengig av el-bil eller fossilbil.

Klimaeffekten av det globale samlebåndet forsterkes av bruk og kast samfunnet. Vi har aldri før kjøpt og kastet så mye som vi gjør nå (the true cost). Eksempelvis har «fast fashion» i klesindustrien gjort bransjen til den nest mest forurensende i verden, kun slått av oljebransjen, med en sjettedel av verdens befolkning sysselsatt. Dette, fordi vi må ha et nytt plagg til hver fest, og t-skjorter på H&M må koste 80,-.

I denne anledning er det kommet et nytt begrep som på engelsk heter «the true cost». Med dette menes hva den «virkelige» kostnaden av vårt levevis er, og hvem som skal ta regningen. Naturen tar kostnaden i den grad vi ikke gjør, en lokalprodusert t-skjorte koster mer, men den reiser ikke jorden rundt før vi kjøper den.

Hva kan vi vanlige folk gjøre – Som forbrukere styrer vi verden med etterspørselen.

Informasjon er nøkkelen! Informerte forbrukere tar andre valg. Når du så kjenner til agentproblemene i forsyningskjedene, det globale samlebåndet og bruk & kast-problematikken, kan du bruke etterspørselen til å påvirke. Internasjonalt finnes det ingen regler, kun rå kapitalisme. Bedriftene følger pengene, for å følge pengene må de følge kunden. På denne måten er det vi som styrer produksjonen.

 Hva om vi gikk til demonstrasjoner og sluttet å kjøpe, når agentproblemene skapte skandaler? Hva om vi alltid støttet lokal produksjon? Hva om vi kjøpte kvalitet fremfor kvantitet og skapte «slow fashion»?

Bedriftene adapterer i dag etter «det grønne skiftet», fremtidens forbrukere antas å bry seg mer, er du en av disse? Mange argumenterer at dette er proteksjonisme, men vi trenger ikke tollmurer for lokalproduksjon, bare etterspørre den. Vi kan også nyte fordelene av globaliseringen ved å kjøpe andre lands produkter, men vår egen produksjon må være der vi bruker den.

La oss ta et skritt tilbake men allikevel fremover, la oss reversere unødvendig globalisering og bringe produksjonen dit forbruket skjer.

  • Let´s make the world great again!

Inspirasjon til dette innlegget er hentet fra:

Smarte Kontrakter – Handel uten tredjepart og uten tillit

Dagens kontrakter er enten basert på tillit, eller en tredjepart som sørger for at begge parter overholder de plikter som er regulert i kontrakten.  Blockchain har muliggjort smarte kontrakter, som helt på egenhånd sørger for at partene holder sin del av avtalen. Det er ikke nødvendig med tillit mellom partene, og transaksjonenes historikk er synlig for alle. Kanskje kan dette spare en del rettsaker og bidra til redelige handler?

Smarte kontrakter i et nøtteskall:

Er en kontrakt i digitalt format der ytelsene er automatiserte. Partene utarbeider sammen hvilke retningslinjer som skal gjelde og hvilke handlinger som skal utløse transaksjoner. Derfra vil systemet på egenhånd utløse betaling eller transaksjoner på avtalte tidspunkt eller handlinger. Hele handel-forholdets historikk loggføres i en digital folder med blockchain, og kan kontrolleres av alle enheter på nettverket. Alle handlinger og all historikk er ikke-redigerbar, har det skjedd, er det «skrevet i sten». Uenigheter knyttet til om ytelsene er ytt eller ikke, kan løses ved å gå i historikken, (Coinweb).

if-then

Utveksling av ytelser – skjer automatisk

Når betingelsene er regulert i den digitale kontrakten er det umulig å holde igjen ytelsene, hvilket heller ikke vil være nødvendig, ettersom motparten ikke kan holde igjen sine ytelser heller. Kontrakten drives også etter prinsippet “if – then”. Dette vil si at hvis A skjer, skal B skje som følge.

Vi ser på hvordan dette endrer handelen eksemplifisert med bilhandel: I dag skriver vi alt i en papirkontrakt, kommer gjerne med kvitteringer på hva som er gjort med bilen og deretter utveksles ytelsene. Selv har jeg hatt problemer knyttet til denne utveklingen i en bilhandel, fordi bilkjøperen holdt tilbake deler av betalingen av ukjent grunn. Slik havner mange i rettsalen, eller/og man lider økonomiske tap.

Med en smart kontrakt knyttes begge partenes bankkontoer opp til et betalingssystem som registreres i smartkontrakten. I tillegg registreres tidspunkt for ytelsesutveksling, beløpet du skal betale for bilen og registreringsnummer som skal bytte eierskap. Herfra utløser systemet betalingen automatisk og overfører eierskapet av bilen. Dette eksemplifiserer også “if-then” prinsippet; når betaling skjer, overføres eierskap av bilen.

Dersom smart kontrakter blir vanlig i all handel, vil det også være mulig å kunne dokumentere en ikke-manipulert servicehistorikk på bilen. Dette er også enklere for selger som ikke må ta vare på alle kvitteringer.

if-then

Behovet for tillit erstattes

I utgangspunktet kan smarte kontrakter brukes i alle handler der tillit er en nødvendighet. Tillit er nødvendig i de absolutt fleste handler, og derav er smarte kontrakter mulig nesten overalt. Disse kontraktene erstatter altså behovet for tillit, ettersom ytelsene automatiseres.

Den eneste kjente begrensningen er når anonymitet er umulig. Dette fordi alle aktører i en blockchain er anonyme. Smarte kontrakter kunne for eksempel digitalisert, forenklet og derfor sikret politiske valg, men her må brukerne identifiseres på en eller annen måte, (Coinweb). Dersom dette lar seg løse, finnes det knapt begrensninger for disse digitale kontraktene.

Uten tredjeparter sparer man kostnader

Største fordelen med smarte kontrakter er kostnadsbesparelser, i form av mindre konflikter, og færre tredjeparter som fungerende mellomledd. Vi kan bli kvitt meglere, tradisjonelle betalingsplattformer og andre som henter fortjeneste på manglende tillit mellom partene. I tillegg sikrer dette begge partene og villigheten til å inngå handler øker. Tillit har alltid vært nødvendig for økonomisk vekst, med smarte kontrakter kan økonomien blomstre uansett.

Løsningen som er digital kan også forenkle handelen eller aktiviteten mye. Dette kommer godt med om det går an å løse id-problemene tilknyttet digitaliserte valg og dermed heve valgdeltakelsen. Det hadde jo vært deilig å kunne stemme fra en telefon eller pc, heller enn å møte opp å fylle ut papirer.?

if-then

Smarte kontrakter – dessverre ikke praksis enda

Ettersom blockchain er under utvikling, gjelder dette også for smarte kontrakter. Det er også derfor jeg ikke belyser så mange ulemper med disse kontraktene, ettersom det er ikke erfart så mange enda. Vi kan alltids spekulere i hvordan de vil fungere i praksis, og når de vil bli sedvane, men foreløpig vet vi ikke.

Enn så lenge, får vi sette vår lit til menneskene vi omgås og handler med, det pleier jo å gå bra. Men det er jo greit å få full oversikt, historikk og sikkerhet med smarte kontrakter også!

Hva tenker dere, ser dere noen ulemper eller videre muligheter med disse kontraktene? Kan sikre kontrakter spare deg for advokat-kostnader? Hvordan vil dette eventuelt hjelpe deg i fremtiden?

if-then

Kilder:

Blockchain i Varehandel – Transparent og bærekraftig

Tillit har vært en nødvendighet for handel, økonomisk utvikling og at penger skal ha verdi. Samtidig har brudd på den ført til alle slags typer opportunisme og dermed er en tredjepart nødt til å sikre begge parter i en handel. Ettersom verden er blitt globalisert og bedriftenes leverandører og samarbeidspartnere har havnet stadig lenger unna geografisk, har oversikten blitt mindre og svindelen frekventerer oftere. Dette har tvunget frem blockchain, kanskje vi igjen kan tro på produktene i hyllene og sikkerheten til alle partene?Blockchain i et nøtteskall:

Blockchain i et nøtteskall:

Vi kobler alle ledd i en forsyningskjede sammen i et nettverk, her lagres informasjonen om et produkts tilvirkning i ulike kronologiske «blokker». Nettverket er som internett, ingen eier det, ingen skjulte interesser og ingen tredjepart. Hver gang det skjer en aktivitet i produksjonen, scannes dette inn i systemet. Dette kommuniseres over til alle enhetene på nettverket. Slik sikrer vi at all informasjon gjennom hele produksjonen lagres, er riktig og ikke kan jukses med. Dersom et ledd på veien endrer informasjon om opprinnelse, metode eller annet, vil dette avvises av alle andre enheter. Det er altså som å jobbe mens hele forsyningskjeden ser på. Til slutt vil all informasjonen være tilgjengelig med produktet (eks ved QR-kode) slik at forbruker har fullstendig oversikt. Vi ser videre på hva dette kan brukes til.

Blockchain kan motvirke opportunisme:

Når vi som forbrukere kjøper varer i dag, er vi forbruksleddet i en lang og globalisert kjede med aktører som har produsert, lagret og transportert denne varen. Ettersom kjedene er blitt så lange, jobber mange av leverandørene langt unna med liten kjennskap til forbruker eller selskaper de leverer til.

Vi har ofte dårlige metoder for å føre kontroll med dem, de faller derfor gjerne for fristelsen og begynner å kutte hjørner, hvilket går på bekostning av bærekraft og sosialt ansvar. Det verste er jo at de som begynner å kutte hjørner, gjerne er de som vinner frem og utkonkurrerer de som er redelige (også kalt lemonsproblem).

Vi ender derfor ofte opp med å kjøpe varer av bedrifter som har et genuint ønske om å drive bærekraftig, men som ikke klarer. Kanskje blir du da indirekte slavedriver av å kjøpe middagen din. 

Leverandørene blir synlige

Med denne teknologien digitaliserer vi alle ledd i forsyningskjedene. Produsenten, lageret, distributøren og detaljisten får alle scannere som skal registrere hva de gjør med produktet.

Når aktiviteten så scannes, lagres informasjonen i en digital folder som følger produktet gjennom hele produksjonen. Denne folderen kan «åpnes» med en QR-kode på sluttproduktet. All aktivitet lagres med informasjon som geografisk posisjon, fabrikkens ID etc. (Nygaard)

For første gang siden globaliseringen kan vi derfor lese akkurat hva som skjer hos de ulike leverandørene samt hvor det skjer.

Dette kaster lys nedover forsyningskjeden og aktørene som før følte seg lang borte og usynlige, vet at de jobber med mange tilskuere. Det viktigste med dette er at vi får informerte forbrukere som kan velge bort ikke-bærekraftige produkter, og de opportunistiske leverandørene taper konkurransen mot de redelige.

Juksing med blockchain – skal mer til:

Vi kan dessverre ikke garantere at blockchain fjerner all juks på bærekraften. Blockchain gjør på mange måter at forsyningskjeden jobber tettere sammen og analyserer hverandre i større grad. Dersom det skal kuttes hjørner må det derfor være mange flere som er enig om opportunismen og forsyningskjeden må være en stor koalisjon som er felles tjent med jukset. (Nygaard). Det skal altså en del til ettersom det må bli et stort svindel-samarbeid.

Alle ledd i forsyningskjeden sitter med sin utgave av denne digitale folderen og kan avvise manipulert informasjon. Det skal altså bare én redelig aktør til for at hele kjeden skal bli ren og bærekraftig. Du som forbruker står også fritt til å tro på hva du vil, og de redeligste vil i alle tilfeller tjene på at du bryr deg.

Blockchain har enormt bruksareal!

Blockchain regnes av mange som en oppfinnelse på størrelse med internett eller elektrisiteten. Teknologien er foreløpig under utvikling, blant annet i et samarbeid mellom IBM og Walmart (ZDnet). I tillegg til å kunne rense verdens forsyningskjeder for opportunisme, kan man også utvikle «smarte kontrakter» med denne teknologien. Dette sikrer begge parter i en handel uten en tredjepart.

Det er i alle tilfeller viktig at vi som entrer næringslivet er kjent med disse løsningene og ønsker dem velkommen når prosjektet endelig bærer frukter. I mellomtiden får vi gjøre hva vi kan som forbrukere, hva med deg, er du en informert forbruker?

  • Fordelen med Kapitalismen, er at forbrukeren sitter med makten!

Kilder:

Grønndulting – Positiv og bærekraftig atferdskorrigering

Til stadighet prioriteres bærekraften høyere, det er utviklet seg til en politisk nødvendighet og et kollektivt moralsk ansvar. De fleste ønsker å bidra med sitt, men det viser seg at opptil halvparten av kjøpsbeslutningene går på «autopilot» (Nygaard), uten at vi får tenkt over bærekraften atferden har. Disse ubevisste beslutningene er blitt mål for et nytt fenomen kalt grønndulting.

Grønndultingen, i et nøtteskall:

Bedrifter, myndigheter eller andre kan alle benytte grønndulting. Dette brukes for å endre ikke-bærekraftig atferd, og står som et alternativ til kontroll og straff. Dultingen går ut på å legge til rette for at kunder eller folk skal kunne velge bærekraftig, kanskje uten engang å være klar over det. Dette gjøres ved bruk av effekter som bryter folks ikke-bærekraftige «rutineatferd», eller det fremmes mange bærekraftige alternativer som «vanner ut» de ikke-bærekraftige.  Det er viktig at vedkomne ikke hindres i å ta noen valg, bare motiveres til å ta andre. Vi ser videre på hva dette betyr.

Ubevisst dulting – vi velger bærekraftig, men vet det ikke:

Se for deg at du handler forbruksartikler fra en nettbutikk. Når du har søkt og filtrert etter de kravene du måtte ha, kommer resultatene, og du vurderer og velger fra de øverste alternativene. La oss si at disse alternativene er plassert øverst av algoritmer, ettersom de er kategorisert bærekraftige. Dette påvirker kjøpsbeslutningen i bærekraftig retning, du er altså blitt dultet, men du vet det ikke.   

Slik dulting har fått en del kritikk for å være snikmanipulerende. Skal vi tåle å bli ledet på denne måten? eller ønsker vi heller synlige reguleringer og sanksjoner?

Bevisst dulting – Når vi må tenke oss om én gang til:  

Her ønsker vi å bryte med rutine og putte bevisstheten og bærekraften i førersetet.

Aktøren som ønsker å dulte må sørge for oppmerksomhet, slik at folk våkner fra «autopiloten».

Vi ser på et eksempel og tenker oss en person som skal på jobb. Hver dag går han gjennom den samme bygningen, der kan han velge mellom heis eller trapp for å komme opp i de øvrige etasjer. En dag står det et skilt som peker mot heisen og mot trappen, der står det henholdsvis «Heis» og «Gratis Trening». Personen som hver dag over flere år har tatt heis uten engang å tenke, blir satt ut av rutinen og befinner seg plutselig i en trapp.

Personen har for første gang på lenge tatt et valg ved denne oppgangen, som viste seg å bedre helsen over de kommende årene. Dette er bare et eksempel, fantasien er eneste grensen vi har for grønndulting.

Vi skal ikke tvinge – da går folk til opposisjon

Noen gang prøvd å kommandere barna dine rundt til å gjøre som du vil, og de har gjort det med et smil? Vi er selvfølgelig avhengig av regler og bestemmelser, men vi kan komme ganske langt med dulting også. En person som føler seg hindret eller føler valgfriheten blir berøvet, vil i mange tilfeller gjøre som de kommanderte barna, gå til opposisjon. Utfallet kan da slå andre veien, vi demotiverer det bærekraftige.

Vi kan altså tenke oss «ryddeleken» heller enn kommandoer, og på denne måten motivere for alternativer til dagens atferd (Nygaard).

Veien videre – Vi blir allerede dultet mot profitt, la oss gjøre det grønt!

Vi blir allerede dultet den dag i dag. Hylleplasseringer, algoritmer og reklame påvirker forbrukeratferden vår, men i retning profitt. Fremtidens metode å generere profitt vil innebære å bygge et bærekraftig image. Bedriftene vil kanskje finne mer økonomisk avkastning i grønndulting enn på profittdulting. De aktører som ikke følger med på endringer i etterspørsel, teknologi og politikk kan ende opp som Kodak. Etterspørselen blir stadig grønnere.

Grønndulting er i dag litt som de første datamaskinene; det kom bedre maskiner. 

Fenomenet er under utvikling og har mye rom for entreprenørskap, det vil komme bedre løsninger. La oss gjøre det gøy å være bærekraftige, hva er ditt bidrag?

Bidrag til dette innlegget kommer fra:

Bærekraft – vi mener stadig mer om dette, men hva er det egentlig?

Når jeg nevner ordet bærekraft for andre, går tankene ofte til miljøet. En El-bil er mer bærekraftig enn en fossilbil, og resirkulering er bedre enn å kaste alt på en fylling. Dette er bærekraft, men utrykket betyr mye mer enn dette, og er enda mer komplisert å finne løsninger på. Med professor Arne Nygaard som foreleser i bærekraft, har jeg satt meg ytterligere inn i temaet for å kunne gjøre bevisste beslutninger.

Bærekraft i et nøtteskall:

Den korte definisjonen er å kunne utnytte ressurser på måter som ikke begrenser neste generasjons muligheter til å utnytte de samme ressursene (Nygaard). Begrepet gjelder også for alt som vil fungere slik det gjør over lengre tid. Miljø, klima, sosial rettferd og helse er alle eksempler på hva begrepet omhandler. Andre mener bærekraft er vanskelig å definere, men det er bred enighet om at sosial og økonomisk utvikling må skje innenfor rammen til økosystemets bæreevne (Idunn). Vi utreder dette videre og ser på noen eksempler.

Klimadimensjonen:

Vi har bare et klima, i det lange løp vil det heller ikke tåle alt vi driver med i dag, og på denne måten blir disse aktivitetene ikke-bærekraftige.

Jeg opplever ofte at mange sliter med å avgjøre hvilken atferd som egentlig har den største eller minste klimabelastningen. Svaret på dette kan også være komplisert, vi kan ta et eksempel med el-bilene:

En el-bil slipper ikke ut noen ting der vi kjører. Spørsmålet blir videre hvordan strømmen du kjører på er laget, er det kullkraft? Vann, vind, atomkraft? Eller hvordan er produksjonsutslippet for en el-bil kontra en fossil-bil? Har den kortere levetid så du stimulerer til bruk og kast samfunnet? Hva med batteriene du må skifte ut på veien, er de laget av edle metaller? Hvordan er de å resirkulere? Som vi ser kan dette ofte bli mer innviklet enn den jevne forbruker har kompetanse til å hensyn-ta. Spesielt hvis dette skal vektes mot andre alternativer som fossil-bilen.

Det viktigste er forståelsen vår, alt kommer ut i den samme luften, og det spiller ingen rolle hvilket ledd i forsyningskjeden som står for klimabelastningen. Bærekraft skjer kun hvis hele kjeden er ren.

Den sosiale dimensjonen:

FN´s bærekraftdefinisjon har inkludert sosiale aspekter som sult, fattigdom og utdanningsnivå (samfunnsviterne).

Akkurat som i klima eksempelet er det viktig at alle ledd i ett produkts forsyningskjede er drevet med sosial rettferd. Herunder; alle skal bli tilstrekkelig lønnet, ivareta menneskelige verdier og følge regler til HMS og personlig sikkerhet etc. En løsning som har sosial bærekraft skal kunne driftes over lengre tid uten at det går på bekostning av menneskelig velferd eller utvikling.

Tekstilbransjen er en bransje som er kjent for å presse marginene i den tredje verden. Vi har ulykker som Rana Plaza der over 1000 tekstilarbeidere døde som et eksempel. Det er viktig at vi som forbrukere vet dette og ikke kjøper oss inn på de verste løsningene (the true cost)

Bedrifter og Bærekraft – Hva menes med de tre p´er?

Det morderne målet til bedrifter har gått bort fra rent profittjag. Vi har skiftende og stadig mer bærekraftige holdninger blant forbrukerne, og bedriftene må henge med på dette.

«Planet, people og profit» (PPP) er blitt det nye målet. Med dette menes at dersom bedriften lykkes, er alt overskudd tjent uten at det går utover klima eller menneskene rundt. Vi må også forstå at det kan være forskjell mellom hva bedriftene skilter med og det som egentlig er tilfellet. Bedrifter blir lurt, har ikke kompetanse nok, eller lurer oss som forbrukere. Legg gjerne kjøpekraften din til de du tror på.

Hva kan vi gjøre som vanlige dødelige?

Vi har mye informasjon, men mangler helt oversikt når vi kjøper en pose kaffe på nærbutikken. Ønsk transparente løsninger som blockchain velkommen, ettersom de gir oss innsyn i forsyningskjedene. Videre finnes det løsninger som «co-branding», eksempelvis svanemerket, som skal veilede oss som forbrukere.

Jeg tenker et gjennomgående hensyn får bli at vi legger pengene på produkter og bedrifter vi føler ivaretar bærekraften best, basert på hva vi vet til enhver tid. Husk at effekten av dette blir bedre dersom vi bryr oss, er sulten på informasjon, krever transparens og setter felleskapets beste fremfor vårt eget beste.

Hva tror du, klarer vi ha dette i bakhodet ved de daglige innkjøp i en turbulent hverdag?

Kilder:

Idunn (2004). «Et helhetlig verktøy for evaluering av bærekraft» https://www.idunn.no/plan/2004/01/et_helhetlig_verktoy_for_evaluering_av_berekraft

Nygaard, Arne (2019) «grønn markedsføringsledelse» side 24.

Samfunnsviterne (2018) «Norge må i førersetet på sosial bærekraft»  https://www.samfunnsviterne.no/Nyhetsarkiv/2018/Sosial-baerekraft

The true cost. https://www.youtube.com/watch?v=NDx711ibD1M