Tillit har vært en nødvendighet for handel, økonomisk utvikling og at penger skal ha verdi. Samtidig har brudd på den ført til alle slags typer opportunisme og dermed er en tredjepart nødt til å sikre begge parter i en handel. Ettersom verden er blitt globalisert og bedriftenes leverandører og samarbeidspartnere har havnet stadig lenger unna geografisk, har oversikten blitt mindre og svindelen frekventerer oftere. Dette har tvunget frem blockchain, kanskje vi igjen kan tro på produktene i hyllene og sikkerheten til alle partene?Blockchain i et nøtteskall:
Blockchain i et nøtteskall:
Vi kobler alle ledd i en forsyningskjede sammen i et nettverk, her lagres informasjonen om et produkts tilvirkning i ulike kronologiske «blokker». Nettverket er som internett, ingen eier det, ingen skjulte interesser og ingen tredjepart. Hver gang det skjer en aktivitet i produksjonen, scannes dette inn i systemet. Dette kommuniseres over til alle enhetene på nettverket. Slik sikrer vi at all informasjon gjennom hele produksjonen lagres, er riktig og ikke kan jukses med. Dersom et ledd på veien endrer informasjon om opprinnelse, metode eller annet, vil dette avvises av alle andre enheter. Det er altså som å jobbe mens hele forsyningskjeden ser på. Til slutt vil all informasjonen være tilgjengelig med produktet (eks ved QR-kode) slik at forbruker har fullstendig oversikt. Vi ser videre på hva dette kan brukes til.
Blockchain kan motvirke opportunisme:
Når vi som forbrukere kjøper varer i dag, er vi forbruksleddet i en lang og globalisert kjede med aktører som har produsert, lagret og transportert denne varen. Ettersom kjedene er blitt så lange, jobber mange av leverandørene langt unna med liten kjennskap til forbruker eller selskaper de leverer til.
Vi har ofte dårlige metoder for å føre kontroll med dem, de faller derfor gjerne for fristelsen og begynner å kutte hjørner, hvilket går på bekostning av bærekraft og sosialt ansvar. Det verste er jo at de som begynner å kutte hjørner, gjerne er de som vinner frem og utkonkurrerer de som er redelige (også kalt lemonsproblem).
Vi ender derfor ofte opp med å kjøpe varer av bedrifter som har et genuint ønske om å drive bærekraftig, men som ikke klarer. Kanskje blir du da indirekte slavedriver av å kjøpe middagen din.
Leverandørene blir synlige
Med denne teknologien digitaliserer vi alle ledd i forsyningskjedene. Produsenten, lageret, distributøren og detaljisten får alle scannere som skal registrere hva de gjør med produktet.
Når aktiviteten så scannes, lagres informasjonen i en digital folder som følger produktet gjennom hele produksjonen. Denne folderen kan «åpnes» med en QR-kode på sluttproduktet. All aktivitet lagres med informasjon som geografisk posisjon, fabrikkens ID etc. (Nygaard)
For første gang siden globaliseringen kan vi derfor lese akkurat hva som skjer hos de ulike leverandørene samt hvor det skjer.
Dette kaster lys nedover forsyningskjeden og aktørene som før følte seg lang borte og usynlige, vet at de jobber med mange tilskuere. Det viktigste med dette er at vi får informerte forbrukere som kan velge bort ikke-bærekraftige produkter, og de opportunistiske leverandørene taper konkurransen mot de redelige.
Juksing med blockchain – skal mer til:
Vi kan dessverre ikke garantere at blockchain fjerner all juks på bærekraften. Blockchain gjør på mange måter at forsyningskjeden jobber tettere sammen og analyserer hverandre i større grad. Dersom det skal kuttes hjørner må det derfor være mange flere som er enig om opportunismen og forsyningskjeden må være en stor koalisjon som er felles tjent med jukset. (Nygaard). Det skal altså en del til ettersom det må bli et stort svindel-samarbeid.
Alle ledd i forsyningskjeden sitter med sin utgave av denne digitale folderen og kan avvise manipulert informasjon. Det skal altså bare én redelig aktør til for at hele kjeden skal bli ren og bærekraftig. Du som forbruker står også fritt til å tro på hva du vil, og de redeligste vil i alle tilfeller tjene på at du bryr deg.
Blockchain har enormt bruksareal!
Blockchain regnes av mange som en oppfinnelse på størrelse med internett eller elektrisiteten. Teknologien er foreløpig under utvikling, blant annet i et samarbeid mellom IBM og Walmart (ZDnet). I tillegg til å kunne rense verdens forsyningskjeder for opportunisme, kan man også utvikle «smarte kontrakter» med denne teknologien. Dette sikrer begge parter i en handel uten en tredjepart.
Det er i alle tilfeller viktig at vi som entrer næringslivet er kjent med disse løsningene og ønsker dem velkommen når prosjektet endelig bærer frukter. I mellomtiden får vi gjøre hva vi kan som forbrukere, hva med deg, er du en informert forbruker?
- Fordelen med Kapitalismen, er at forbrukeren sitter med makten!
Kilder:
- https://www.zdnet.com/article/walmart-implements-ibms-blockchain-for-food-traceability/
- Arne nygaard (2019) «Grønn markedsføringsledelse»
One Reply to “Blockchain i Varehandel – Transparent og bærekraftig”