Når jeg nevner ordet bærekraft for andre, går tankene ofte til miljøet. En El-bil er mer bærekraftig enn en fossilbil, og resirkulering er bedre enn å kaste alt på en fylling. Dette er bærekraft, men utrykket betyr mye mer enn dette, og er enda mer komplisert å finne løsninger på. Med professor Arne Nygaard som foreleser i bærekraft, har jeg satt meg ytterligere inn i temaet for å kunne gjøre bevisste beslutninger.
Bærekraft i et nøtteskall:
Den korte definisjonen er å kunne utnytte ressurser på måter som ikke begrenser neste generasjons muligheter til å utnytte de samme ressursene (Nygaard). Begrepet gjelder også for alt som vil fungere slik det gjør over lengre tid. Miljø, klima, sosial rettferd og helse er alle eksempler på hva begrepet omhandler. Andre mener bærekraft er vanskelig å definere, men det er bred enighet om at sosial og økonomisk utvikling må skje innenfor rammen til økosystemets bæreevne (Idunn). Vi utreder dette videre og ser på noen eksempler.
Klimadimensjonen:
Vi har bare et klima, i det lange løp vil det heller ikke tåle alt vi driver med i dag, og på denne måten blir disse aktivitetene ikke-bærekraftige.
Jeg opplever ofte at mange sliter med å avgjøre hvilken atferd som egentlig har den største eller minste klimabelastningen. Svaret på dette kan også være komplisert, vi kan ta et eksempel med el-bilene:
En el-bil slipper ikke ut noen ting der vi kjører. Spørsmålet blir videre hvordan strømmen du kjører på er laget, er det kullkraft? Vann, vind, atomkraft? Eller hvordan er produksjonsutslippet for en el-bil kontra en fossil-bil? Har den kortere levetid så du stimulerer til bruk og kast samfunnet? Hva med batteriene du må skifte ut på veien, er de laget av edle metaller? Hvordan er de å resirkulere? Som vi ser kan dette ofte bli mer innviklet enn den jevne forbruker har kompetanse til å hensyn-ta. Spesielt hvis dette skal vektes mot andre alternativer som fossil-bilen.
Det viktigste er forståelsen vår, alt kommer ut i den samme luften, og det spiller ingen rolle hvilket ledd i forsyningskjeden som står for klimabelastningen. Bærekraft skjer kun hvis hele kjeden er ren.
Den sosiale dimensjonen:
FN´s bærekraftdefinisjon har inkludert sosiale aspekter som sult, fattigdom og utdanningsnivå (samfunnsviterne).
Akkurat som i klima eksempelet er det viktig at alle ledd i ett produkts forsyningskjede er drevet med sosial rettferd. Herunder; alle skal bli tilstrekkelig lønnet, ivareta menneskelige verdier og følge regler til HMS og personlig sikkerhet etc. En løsning som har sosial bærekraft skal kunne driftes over lengre tid uten at det går på bekostning av menneskelig velferd eller utvikling.
Tekstilbransjen er en bransje som er kjent for å presse marginene i den tredje verden. Vi har ulykker som Rana Plaza der over 1000 tekstilarbeidere døde som et eksempel. Det er viktig at vi som forbrukere vet dette og ikke kjøper oss inn på de verste løsningene (the true cost)
Bedrifter og Bærekraft – Hva menes med de tre p´er?
Det morderne målet til bedrifter har gått bort fra rent profittjag. Vi har skiftende og stadig mer bærekraftige holdninger blant forbrukerne, og bedriftene må henge med på dette.
«Planet, people og profit» (PPP) er blitt det nye målet. Med dette menes at dersom bedriften lykkes, er alt overskudd tjent uten at det går utover klima eller menneskene rundt. Vi må også forstå at det kan være forskjell mellom hva bedriftene skilter med og det som egentlig er tilfellet. Bedrifter blir lurt, har ikke kompetanse nok, eller lurer oss som forbrukere. Legg gjerne kjøpekraften din til de du tror på.
Hva kan vi gjøre som vanlige dødelige?
Vi har mye informasjon, men mangler helt oversikt når vi kjøper en pose kaffe på nærbutikken. Ønsk transparente løsninger som blockchain velkommen, ettersom de gir oss innsyn i forsyningskjedene. Videre finnes det løsninger som «co-branding», eksempelvis svanemerket, som skal veilede oss som forbrukere.
Jeg tenker et gjennomgående hensyn får bli at vi legger pengene på produkter og bedrifter vi føler ivaretar bærekraften best, basert på hva vi vet til enhver tid. Husk at effekten av dette blir bedre dersom vi bryr oss, er sulten på informasjon, krever transparens og setter felleskapets beste fremfor vårt eget beste.
Hva tror du, klarer vi ha dette i bakhodet ved de daglige innkjøp i en turbulent hverdag?
Kilder:
Idunn (2004). «Et helhetlig verktøy for evaluering av bærekraft» https://www.idunn.no/plan/2004/01/et_helhetlig_verktoy_for_evaluering_av_berekraft
Nygaard, Arne (2019) «grønn markedsføringsledelse» side 24.
Samfunnsviterne (2018) «Norge må i førersetet på sosial bærekraft» https://www.samfunnsviterne.no/Nyhetsarkiv/2018/Sosial-baerekraft
The true cost. https://www.youtube.com/watch?v=NDx711ibD1M