I anledning diverse skoleoppgaver, har jeg fått satt IT kunnskapen på prøve. Det har fungert litt som i økonomi, en tusenlapp er lite når du har den og lett å bruke, men når du ikke har den, er den en formue og vanskelig å skaffe. Jeg vet det ikke er stort vi skal kunne, men det er svært frustrerende å ikke inneha kompetansen. Allikevel begynner jeg å kunne håndtere blant annet wordpress, utrolig og overraskende lett!
Kompetansekløfter i et nøtteskall (Erfaringsbasert):
Når vi som mennesker eksponeres for ny tematikk, er det ofte vanskelig å prosessere alt som skjer fordi vi blir overbelastet med ny informasjon. Ofte kommer mye av informasjonen som opptar kapasiteten din, fra at du aktivt må gjøre vurderinger og beslutninger, som senere vil bli rutine. Dette flytter fokuset vekk fra øvrige faktorer å ta stilling til. Etterhvert som kroppen automatiserer aktiviteter du tidligere måtte fokusere på, frigjøres fokus til øvrige oppgaver og du får raskt landet en del «baller».
Dette er ikke tilfelle på uendelige temaer som ekstensielle spørsmål, der kunnskap bare reiser flere spørsmål og mer frustrasjon. Vi ser videre på konkret tematikk.
Automatikken – når prestasjonene som tar fokus blir rutine
Den menneskelige hjernen er ekstremt adaptiv. Når den blir utsatt for nye forhold, vil den fort venne seg til dette og bygge toleranse og teknikker for å håndtere forholdene bedre. Vi ser på hvordan dette kan hjelpe oss å håndtere kompetansekløfter ved hjelp av noen eksempler:
Barn som akkurat har lært seg å lese, kjenner til alle bokstavene i alfabetet akkurat som oss voksne, men allikevel leser de senere. Dette, ettersom de må lese hver enkelt bokstav for så å sette sammen til ord. For oss voksne har hjernen sett ordene mange ganger tidligere, vi leser dem som bilder. Scanner raskt over overflaten og vet intuitivt hva ordet betyr, hvordan det uttales etc, (hurtiglesning). Dette sparer mye tid og kapasitet som heller kan brukes til å reflektere over ordenes betydning.
Da jeg lærte å kjøre bil, måtte jeg aktivt tenke på å tråkke ned gasspedalen for å komme gjennom krysset, samt huske å sjekke speilet på vei ut. Dette kom derfor i tillegg til alt som skjedde rundt bilen, og min analyse av dette. I dag går gassen ned av seg selv og øyet sklir over i speilet automatisk, det frigitte fokuset brukes til å orientere meg om trafikkbildet, eller øvrige nødvendigheter.
Tålmodighet – du må vente på automatikken
Vel viten om at kroppen må automatisere og skaffe rutiner for å gi oversikt, kan det være lurt å smøre seg med tålmodighet.
Det er litt som å ta årets første bad, jeg hopper ut i kaldt vann og lider. Allikevel vet jeg at kroppen raskt vil venne seg til det, jeg må bare fortsette å eksponere meg for det kalde vannet. I disse dager er jeg mye på PC´en og mye innom de systemene vi skal lære. Frustrasjonen koker, men jeg vet oversikten kommer etterhvert. I ettertid vil jeg sikkert spørre meg, hvordan jeg ikke har kunnet dette tidligere. Hvordan har jeg ikke klart å stå oppreist og gå før heller?
Hva kan jeg lære av dette til fremtidige kløfter?
Hopp ut i det kalde vannet, hold deg i det, og ønsk varmen velkommen når du begynner å kjenne den!
Inspirasjon til dette innlegget er hentet fra
- en midlertidig men svært uoversiktlig hverdag
- en kranglete PC
- http://www.hurtiglesing.no/Leseteknikker/ord%20som%20bilder.htm